Dramatisk oppgjør mellom Norges hemmelige tjenester: PST og E-tjenesten er

Det er sjeldent at toppsjefene i Norges hemmelige tjenester braker sammen offentlig på samme måte som nå.

I dag gikk sjefen i Politiets sikkerhetstjeneste Benedicte Bjørland ut med en klar advarsel mot forslaget til ny lov om etterretningstjenesten, som gir E-tjenesten adgang til å lagre data som går over landegrensen.

E-tjenesten mener på sin side at loven er helt nødvendig for at Norge kan ha en effektiv etterretningstjeneste i fremtiden.

I en skarp høringsuttalelse konkluderer PST-sjefen med at loven kan «skape uklarhet og tolkningstvil relatert til Etterretningstjenestens innhenting og ansvar på norsk territorium, samt grensedragningen mot PST».

– Lovforslaget legger opp til at Etterretningstjenesten kan benytte inngripende metoder som i all hovedsak kun skal godkjennes internt, mener PST.

Dermed er det full strid mellom Norges hemmelige tjenester om hvordan den digitale overvåkingen skal foregå i fremtiden.

image

Frykter svekket tillit til de hemmelige tjenestene

Tirsdag gikk høringsfristen ut for lovforslaget fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), som åpner for at E-tjenesten kan lagre metadata om all trafikk over Norges grenser i 18 måneder.

Loven omfatter nesten all elektronisk internett-aktivitet i Norge, siden Google, Facebook, de fleste sosiale medier og nettleverandører går via fiberkabler til utlandet.

– Lovforslaget skaper på enkelte steder usikkerhet knyttet til Etterretningstjenestens virke innenfor norsk jurisdiksjon, noe som kan virke uheldig for EOS-tjenestenes tillit i det norske samfunnet i dag, skriver PST.

PST har ansvaret for å håndtere trusler i Norge, mens E-tjenesten skal overvåke trusler fra utlandet.

For den militære etterretningstjenesten har det vært ulovlig å overvåke personer i Norge.

Den nye loven «er egnet til å skape tvil knyttet til Etterretningstjenestens adgang til å operere på norsk jord», konkluderer PST.

image

Mener det er uklart hvem som skal spionere på hvem

PST er særlig kritisk til hvordan forsvarsministeren foreslår at ansvaret skal fordeles mellom E-tjenesten og PST når utenlandsk etterretning opererer på norsk jord.

– Det fremstår med andre ord uklart hva som faktisk er henholdsvis Etterretningstjenestens og PST oppgaver på dette feltet, skriver PST, som spør om «tjenestenes respektive nedslagsfelt er tenkt å overlappe hverandre».

– Risikoen for etterretningssvikt øker, mener PST.

– Det er svært uheldig dersom tjenestene opererer mot de samme miljøene eller personene uten å være kjent med det, eller hver for seg rapporterer samme informasjon som ulik informasjon.

PST viser til at PST er også kritisk til måten loven er presset frem på.

– Selve lovgivningsprosessen med et langt høringsnotat og svært kort høringsfrist uten mulighet til fristutsettelse, gir begrensninger i høringsinstansenes muligheter til å gi adekvate høringsuttalelser, mener PST.

Historisk har det vært flere harde konflikter mellom de hemmelige tjenestene i Norge om metoder, mål og vurderinger av truslene mot Norge.

Men det er svært lenge siden det har kommet opp en så dyp og åpen strid mellom de hemmelige tjenestene offentlig som dette.

image

Riksadvokaten: Vag og uklar

Riksadvokaten går også langt i kritikken av lovarbeidet til Forsvarsdepartementet.

– Selv om høringsnotatet er omfattende, gir vag begrepsbruk, uklare begrunnelser og fravær av spesialmotiver, stor usikkerhet knyttet til hvem som faktisk berørers og hva slags opplysninger som vil bli innhentet, konkluderer riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Han mener dessuten forslaget åpner for langt mer overvåking i dag, og at «det er vanskelig å se hvor Etterretningstjenestens handlingsrom faktisk slutter».

– Dette vil i praksis kunne åpne for innehenting av informasjon om personer og virksomheter i langt større omfang enn hva en er kjent med foregår i dag.

Riksadvokaten er også meget kritisk til at E-tjenestens folk og kilder skal fritas fra den alminnelige avvergeplikten. Den inneværer at alle Straffeloven pålegger tjenestemenn å stoppe straffbare handlinger.

– Det er meget problematisk, mener riksadvokaten.

Tirsdag gikk også Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) kraftig ut mot lovforslaget.

Flere av høringsinstansene har advart mot at forslaget om å tillate E-tjenesten å lagre datatrafikk over landegrensen, kan ha en slags nedkjølingseffekt.

– Det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sa Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon i forrige uke.

– Som å skyte spurv med kanoner, mente Tekna.

Forslaget for imidlertid også støtte.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet mener loven for E-tjenesten er et «nødvendig og sentralt tiltak for statens samlede evne til å ivareta nasjonens og samfunnets sikkerhet i det digitale rom».

– Svært positivt, skriver Befalets fellesorganisasjon, som mener forslaget legger opp til en åpen og nødvendig debatt om e-tjenesten.

Etisk råd for forsvarssektoren mener forslaget ikke går langt nok, og viser til at E-tjenestens ansatte gjennom sitt arbeid «kan få kjennskap til alvorlig forbrytelser, som drap eller seksuelt misbruk av mindreårige, som kan avverges».

– Personellet kan ikke dele denne informasjonen uten å bryte loven. Dette vil innebære å sette personellet i en etisk og psykologisk svært belastende situasjon, der vedkomne må leve med at han eller hun kunne ha avverget f.eks. grove overgrep mot barn eller tap av liv, skriver rådet.

image

E-sjefen: – Sverige har hatt samme lov i mange år

– Det er et faktum at Sverige har hatt denne loven i mange, mange år, sa etterretningssjef Morten Haga Lunde til Aftenposten mandag da han la frem Fokus 2019, før kritikken fra PST og Riksadvokaten ble kjent.

– Det er ingenting som tyder på at den offentlige debatt og ytring er noe spesielt annerledes der enn den er i Norge i dag, uten at vi har denne metoden, sa Haga Lunde.

– Hva tenker du om kritikken som har kommet om at forslaget om lov for etterretningstjenesten kan true demokratiet?

– Jeg føler argumentasjonen er litt megafonisk: Masseovervåking eller ikke. Dette er ikke datalagringsdirektivet, som var designet for å følge befolkningen for kriminalforebygging. Etterretningstjenesten har ikke slike oppgaver, og har aldri hatt det, sa Haga Lunde. Han advarer mot en opphetet debatt som i seg selvbidrar til å kjøle ned folks nettbruk.

På Stortinget er det utelukkende Venstre, De Grønne og SV som har kritisert lovforslaget så langt.