Kan Norge redde de «skipbrudne» ved Brexit?

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

I London forberedes Brexit den 30. mars i år, som er tidspunktet når britene går ut av EU. The Guardian sammenligner dette med Titanics skipbrudd i 1912 og mener at Norge kan hjelpe, skriver vår kommentator Audun Tjomsland.

Sannhetens øyeblikk nærmer seg for britene som føler seg som europeere og mener at de hører hjemme i det europeiske landet Storbritannia.

I et stort oppslag ser avisen The Guardian på Storbritannia som passasjerskipet «Titanic», i ferd med å synke i havet etter å ha kollidert med et isfjell i Atlanterhavet. Symbolet på Storbritannia, parlamentsbygningen med Big Ben, har på tegningen støtt på isfjellet.

Men så dukker det opp to livbåter – den ene livbåten bærer EUs symbol, den andre bærer det norske flagg.

Avisen mener at britene har to alternative løsninger på sitt EU-dilemma: Den ene er at den britiske regjeringen søker medlemskap i EFTA, hvor Norge er et ledende medlem, og derved kommer inn i det europeiske økonomiske fellesskapet EØS. Den andre løsningen er å utlyse ny folkeavstemning om hvordan velgerne tenker seg Storbritannias fremtidige internasjonale tilknytning.

Dette er langt fra første gang betydelige britiske medier ser på «en norsk løsning» som britenes mest aktuelle tilknytning til løsning for Storbritannia etter britenes brudd med EU den 30. mars i år.

Tirsdag skal Underhuset ta stilling til den avtalen som statsminister Theresa May har forhandlet fram sammen med EUs politiske ledelse i Brussel. Alt tyder på at Underhuset ikke vil godta avtalen med EU, og at britene da står foran å måtte gå ut av EU 30. mars uten noen avtale om hvordan britenes utgang av EU skal organiseres.

En rekke eksperter på europeisk og internasjonal politikk med utgangspunkt i Europa, mener at det er halsløs gjerning for britene å stå alene – uten avtale med verken EU eller andre institusjoner å samarbeide med.

Britenes konservative statsminister Theresa May har ledet britenes forhandlinger om en avtale med EU for tiden etter utgangen fra EU, men verken hennes eget konservative parti (Tory) eller det største opposisjonspartiet, arbeiderpartiet (Labour), støtter hennes avtaleforslag. Statsminister May har de siste månedene forstått at det er vanskelig å få både Labour- og Tory-medlemmene i Underhuset til å godta hennes avtale, noe som hun har brukt til å spisse situasjonen med å si «Min avtale eller ingen avtale».

Slik det ser ut i øyeblikket, kan det bli «Ingen avtale».

Det siste er at Labours leder Jeremy Corbyn har krevd at statsminister May må skrive ut nyvalg, for at en ny regjering skal kunne ta stilling til denne eller en annen avtale som kan gjøre Storbritannias rolle og forhold til Europa mer forutsigbar og gunstig enn å stå alene i en høyst konkurransepreget verden, hvor de tradisjonelle samarbeidsforbindelsene er under press spesielt på grunn av en uforutsigbar president i USA som synes å foretrekke sterkere samarbeid med Vestens tradisjonelle fiendeland enn de som i mange generasjoner har vært venner og samarbeidspartnere med de vestlige land.

Avisen The Guardian har vært et av de mediene som en rekke ganger har påpekt muligheten for at britene kan søke seg til samarbeids- og handelsorganisasjon EFTA, som Norge er medlem av sammen med Island, Lichtenstein og Sveits. Samtidig er Norge, Island og Lichtenstein gått inn i EØS sammen med EUs 28 medlemsland. Sveits har av grunnlovsmessige grunner ikke gått inn i EØS-avtalen. Denne avtalen sikrer like konkurransevilkår og lik adgang til det indre markedet i hele EØS og fri flyt av varer, personer og tjenester i hele EØS-området. EØS gir norske bedrifter og borgere samme rett til det indre marked som bedrifter og personer i EU-land har. Ettersom det indre marked basere seg på et felles regelverk for alle medlemsstatene i EU og EØS, forplikter også Norge seg fortløpende til å ta inn endringer som gjelder hele EØS‘ regelverk.

Kampen om å få plass i livbåtene starter umiddelbart. Isfjellet oppfattes som en katastrofe for de skipbrudne passasjerene, som ser at den magiske datoen 30. mars 2019 kommer stadig nærmere. Tiden er ferd med å løpe ut – uten at britene under Theresa Mays ledelse har funnet en alternativ tilknytning til noe alternativ samarbeidspartner eller fellesskapsorganisasjon som kan tilsvare det EU britene har være medlem av. Hennes kraftige løfte om at «vi vil ta Storbitannia ut av EU» gjentas av mediene, uten at hun har noe svar på «hvordan».

Allerede inneværende uke vil Theresa May oppleve at hennes plan vil få seg et seriøst skudd for baugen – eller støte på den nærmeste delen av isfjellet. Det vil være når debatten blir avsluttet i Underhuset, og medlemmene skal stemme ja eller nei til statsminister Mays plan.

Hennes plan står i øyeblikket svakt, først ved at hennes egen regjering måtte tåle at flere av hennes egne regjeringsmedlemmer har hoppet av i stedet for å følge henne.

Alt tyder på at flere vil stemme nei enn ja, også blant hennes egne partimedlemmer. Og det er i dag få som tror at mange nok medlemmer av opposisjonspartiet Labour, vil redde henne. De vil heller støtte Labour-leder Corbyn, når han eller en annen framtredende Labour-leder vil lanseres som ny statsminister – og Theresa May etter alt å dømme vil bli overlatt til seg selv i det farlige isvannet.

Les kommentaren: Kan det bli norsk løsning på Brexit?

Avisen The Guardian opprettholder sin visjon om skipbrudd til siste setning og ser som den største trusselen mot «overlevelse» er at «de skipbrudne» bruker for lang tid på å bestemme seg for hvilken livbåt de skal velge, inntil det blir for sent.

Og den amerikanske Brookings Institution siterer USAs tidligere president Barack Obama, som dagen etter at britene i folkeavstemning stemte 51,9 prosent for å gå ut av EU og 48,1 prosent for å bli værende. Den 24. juni 2016 uttalte Obama seg slik: «Det spesielle vennskapsforholdet mellom USA og Storbritannia vil ikke bli borte. Tenk norsk, vær smart og be mye!»