Dagens stortingsflertall tar til ordet for å fjerne paragraf 2c. Kvinnene blir

LeserbrevMan kan jo mene mye om situasjonen de står i, kvinnene som bærer et foster som er påvist alvorlig sykt, familiene som opplever sorg og ber om å få ta abort. Først og fremst bør man møte dette med respekt, for den livskrisen det oppleves som, for fortvilelsen kvinnene og familiene bærer på. Selv de som anser seg selv som ressurssterke og at de tåler mye, opplever at føttene blir feid unna under dem og at de plutselig er i knestående.

Dagens stortingsflertall, med Høyre og KrF i spissen tar til ordet for å fjerne paragraf 2c, som er det eneste objektive kriteriet som avgjør at kvinner med et foster som har påvist alvorlig sykdom, kan få lov til å ta abort også etter 12 uker i svangerskapet. Kvinnenes livssituasjon skal tillegges enda større vekt, noe som vil innebære enda mer vurdering av den enkelte kvinne og mer forskjellsbehandling. Kvinnene blir altså enda mer avhengig av nemdenes vurdering av deres liv.

Samtidig med dette ber helseministeren om at helseforetakene reduserer antall nemder. I Nordland kan nemdene i Narvik, Gravdal, Stokmarknes og Mo i Rana stå i fare for å bli fjernet. Begrunnelsen til ministeren er en rapport med seks år gamle tall, som viser avvik i systemene og rutinene rundt flere av nemdene. Helseministeren påstår at færre nemder vil gi mer likebehandling, men som Nordlandssykehuset påpeker i sitt høringssvar; det er ikke påvist at færre nemder vil føre til mer lik saksbehandling og mer kvalitet i vurderingene. Nordlandssykehuset skriver at de frykter for at dette i realiteten ikke gir kvinner i distriktene en likeverdig helsetjeneste. Alle er enige i at de påviste avvikene er uakseptable. Helseministeren og foretakene har både myndighet og kapasitet til å gjøre noe med systemene rundt nemdene og heve kvaliteten på arbeidet. Men det kan de klare uten å kutte i antall nemder.

Hva handler saken egentlig om?

Den jenta som er tidlig i 20-årene og som har begrenset sosialt nettverk og økonomiske ressurser. Hun skal slippe å reise alene gjennom sikkerhetskontrollen, til en by der hun ikke kjenner noen, for å gjøre seg klar til å brette ut livet for ei nemd.

Den dama som næ rsagt aldri har holdt et foredrag og som har en krevende familiesituasjon. Som ikke kan forlate familien på kort varsel for å reise med buss og ferge og fly for å møte ei nemd, og som allerede ser det som vanskelig å legge frem sin sak og argumentere for å bli hørt.

Vi kunne nevnt mange flere eksempler, om kvinner som trenger at nemda er mest mulig tilgjengelig. Disse kvinnene trenger at de kan sette seg i bilen og kjøre til nemda, skjermet fra oppmerksomheten til masse fremmede, sammen med noen som kjenner dem godt og som kan være en støtte hele veien.

Dette handler om at kvinnene våre skal oppleve å bli behandlet med en verdighet i en av de verste situasjonene de vil oppleve i livet. Det er ingen plikt å møte i nemdene, men alle kvinner bør ha like muligheter til å bli hørt. Spesielt når de er i knestående.

Siv Dagny Aasvik

Ordfører Hadsel og leder av Nordland Arbeiderpartis kvinnenettverk