– Å gråte det er jo fryktelig kleint, da

Sjefer står seg på å unngå både kjefting og gråt, synes Spekter-sjef Anne-Kari Bratten (54), skriver Dagens Næringsliv.

– Å gråte, kjefte, hyle, skrike eller å gå og gjemme seg om noe blir vanskelig, det tyder på at man er uforutsigbar, og det skaper usikkerhet hos ansatte, sier Bratten, som selv aldri tatt til tårene på jobb.

– Nei du, virkelig ikke. Men jeg kan nok ha følt på ensomheten i en stor og vanskelig beslutning sent på natten, eller følt at jeg er blitt urettferdig behandlet, og det kan vel ha hendt jeg har tatt meg en liten tur alene på toalettet med leppestiften, sier Spekter-sjefen, som ifølge avisen mener samarbeid på arbeidsplassen lider dersom sjefen kommer med følelsesmessige utbrudd.

– Og særlig hvis man begynner å gråte. Å gråte det er jo fryktelig kleint, da, sier hun.

Les også: Grande gråter i viktige møter og forhandlinger

Hans-Petter Karstad, psykolog og eier av Dinpsykolog.no, mener at det å spørre om en leder kan gråte foran ansatte kan sammenlignes med å spørre om en forelder kan gråte foran barna sine.

– Det er greit for både ledere og ansatte å gråte på jobben, men vi er nok heller redde for å vise følelser. Jeg tror det er lettere å møte en sjef som «viser seg selv». Samtidig tror jeg en skal være mer forsiktig med å vise et voldsomt sinne kontra å gråte, ettersom en sjef kan fremstå som en enda sterkere autoritet gjennom raseri, sier han til DN.