Slik svarer universitetene på bekymringsmeldingen

– En slik samlet bekymringsmelding er noe vi tar på alvor. Det er betryggende at hovedvernombudene i sitt brev skriver at de opplever god dialog med lokal ledelse og gode lokale prosesser. Det er viktig at man har en reell brukermedvirkning, og at vi har gode og inkluderende prosesser når vi utformer morgendagens arbeid- og studiehverdag, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen til Universitetsavisa.

Tidligere i høst kunne Universitetsavisa forteller at hovedvernombudene ved samtlige av landets ti universiteter hadde forfattet en felles bekymringsmelding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) knyttet til medvirkning og arbeidsplassutforming ved byggeprosesser og planlegging av areal i universitetssektoren.

KMD skrev i sitt svar at de bare kunne svare for rundskrivet om arealnorm og sparket ballen videre til Kunnskapsdepartementet(KD). KD på sin side sendte ballen videre til universitetene.

– Bygg og campusutvikling er en del av en virksomhets- og organisasjonsutvikling, og krever ledelsesforankring og eierskap til omstillingsprosessene i alle ledd i organisasjonen. Det er institusjonene selv som har ansvaret for medvirkning i byggeprosjektene i henhold til regelverk og avtaler. Kunnskapsdepartementet (KD) forutsetter at institusjonene tar dette ansvaret på alvor, sa ekspedisjonssjef Knut Børve i KD til Universitetsavisa.

Les også: Mener utformingen av arealene er årsaken til dårlige resultater i arbeidsmiljøundersøkelse

Les også: – Det hjelper ikke med medvirkning om en ikke har medbestemmelse

– Medvirkning er grunnlaget for en god arbeidsplass

I det opprinnelige brevet skrev de ti hovedvernombudene at de anså god medvirkning som viktig for å skape eierskap til prosessene som pågår.

UiB-rektoren mener det er viktig at det både i byggeprosess og organisering blir tatt høyde for, og lagt til rette for, ulike areal tilpasset ulike aktiviteter, slik hovedvernombudene peker på i bekymringsmeldingen.

– Det er selve grunnlaget i en god og velfungerende moderne arbeidsplass. Det at hovedvernombudene beskriver en bekymring for om eksterne aktører er bevisst dette er et viktig innspill å ta med seg i den videre prosessen og i dialog med eksterne aktører. Det er i alles interesse at dette blir tatt hensyn til om man skal lykkes i utformingen av nye arbeidsplasser, sier Olsen og legger til:

– Gode lokale prosesser som legger til rette for medvirkning vil være avgjørende i den omstillingen det er å skape velfungerende og fremtidsrettede arbeids- og studiesteder. Arealnormen kan være et krevende rammeverk å forholde seg til, og en god brukermedvirkning vil være et viktig og nødvendig bidrag til å sammen finne de beste løsningene innenfor de gitte rammene.

Også ved Universitetet i Oslo fremhever de medvirkning som viktig i byggeprosesser.

– Vi er kjent med bekymringene som reises i brevet fra hovedvernombudene. Vi mener selv vi har god dialog med tjenestemannsorganisasjonene og hovedvernombudet, og opplever at denne forståelsen er gjensidig. Samtidig ønsker vi å stadig utvikle dette samarbeidet videre, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Oslomet: Ombudene representert i alle faser

– Vi er oss bevisste det ansvaret vi har og legger stor vekt på medvirkning i alle byggeprosesser. I hovedsak opplever vi at det er en god dialog med brukerrepresentanter. Når bekymringene knytter seg til selve arealnormen er dette en føring både ledelsen og de ansatte må forholde seg til. Det kan være krevende, men vi gjør vårt beste for å skape gode prosesser også i tilknytning til dette, sier Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø.

– Vi har et godt samarbeid med hovedvernombudet her, både i enkeltsaker og i arbeidsmiljøutvalget. Blant annet skal den nye campusplanen vår etter hvert på høring, og der er arbeidsmiljøutvalget høringsinstans. Vi er veldig bevisste på å ta funksjon med i våre større utviklingsprosjekter, sier rektor Curt Rice ved Oslomet og viser til at hovedvernombudene er representert i alle faser.

– De var med i fase 2 i Lillestrømprosjektet, og også i fase 3, som omhandler det at vi blir på Kjeller, vil ombudet bli invitert inn i prosjektgruppen.

UiS: – Ikke alle kan få det de ønsker

– Vi involverer så langt vi kan ansatte og studenter i prosessene med å skaffe og utvikle nye arealer, men vi ser at de løsningene vi kommer med ikke fullt ut tilfredsstiller de ønsker om behov som fremmes, sier Ole Ringdal, universitetsdirektør ved Universitetet i Stavanger.

Han forteller at de har lokaler hvor de har begynt planleggingen av åpne kontorlandskap for enkelte grupper ansatte, og at de i den prosessen også vil involvere de ansatte og foreninger. Han omtaler dialogen med ansatte og deres foreninger som viktige for å finne løsninger alle kan leve med, og som samtidig fremmer kjernevirksomheten til universitetet.

– Men som sagt kan ikke alle få det som de ønsker. Vi ser fremover at begrenset økonomisk bæreevne er en like viktig årsak til begrensninger i arealutvikling som myndighetenes arealnorm. Vi er imdertid enige med hovedvernombudene i at vi skal være forsikt med å lage en norm som skal gjelde for alle universitet. Her er behovene ulike både blant forskjellige grupper av studenter og blant de ansatte, sier Ringdal.

USN: Bygg fra annen tidsepoke er en utfordring

Ved Universitetet i Sørøst-Norge forteller rektor Petter Aasen at de etablerer prosjektgrupper hver gang det er større prosjekter med nybygg og ombygginger, og i prosjekter hvor nye behov skal tilrettelegges innenfor eksisterende arealrammer.

– I de prosjektgruppene skal alle berørerte enheter og tillitsvalgte trekkes med i prosjektets faser. Medvirkning er et førende prinsipp. Det er mitt inntrykk at det er god dialog med fagmiljøene, arbeidstakerorganisasjonene og verneombud i forbindelse med arealdisponering og arbeidsplassutforming, men vi kan sikkert forbedre vår praksis på dette feltet, sier Aasen.

Han forteller at de ikke har noen praksis for å etablere aktivitetsbaserte kontorarealer eller kontorlandskap, men at de i bygg hvor de er leietaker må ha slike løsninger for å få det til å gå opp.

– Vi opplever ikke at våre behov knyttet til møtearenaer, håndtering av konfidensialitet og spesifikke behov i fagmiljøer blir satt til side på grunn av arealnormen. Utfordringene våre er i større grad å se hvordan bygningsmasse fra en annen tidsepoke kan tilpasses nye arbeidsformer og krav. I dette arbeidet er brukermedvirkning svært verdifullt, sier Aasen.

Også ved Universitetet i Agder opplever de at dialogen med de tillitsvalgte er god.

– Vi mener vi har en god dialog lokalt, både med verneombud og tillitsvalgte, i forbindelse med byggeprosjekter og campusutvikling. Vi prøver også etter beste evne å forholde oss til de styringssignaler som kommer fra departementet, sier Kjell Hellang, økonomidirektør ved Universitetet i Agder.

Universitetsavisa har også bedt NTNU, Nord Universitet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet om svar på spørsmål knyttet til bekymringsmeldingen fra hovedvernombudene. De har så langt ikke svart på vår henvendelse.