Regjeringen og KrF begynner å forhandle lørdag ettermiddag



smp-stories-top-widget

KrFs alternative statsbudsjett inneholder skatte- og avgiftsøkninger på rundt ti milliarder kroner sammenlignet med Regjeringens forslag. Den største utgiftsposten er 3,3 milliarder kroner til økning i barnetrygden alene.

Selv om både Høyre og Frp mener det er totalt urealistisk å flytte på så store summer innen fristen for avgivelse av finansinnstillingen 20. november, bruker hverken Asheim eller Frps finanstalsmann Helge André Njåstad sterkere ord enn at dette er «gjenkjennelig KrF-politikk», og at det blir «krevende».



Asheim minner om at årsaken til at barnetrygden har stått uforandret på kroner 970 siden 1996 ikke er en «unnlatelsessynd».

– Nei, det skyldes en helt reell tverrpolitisk prioritering. Vekslende regjeringer helt tilbake til Bondevik 1-regjeringen valgte å prioritere kontantstøtten, full barnehagedekning og makspris i barnehager, sier han.

– Å ta igjen etterslepet i barnetrygden på 3 år, er veldig ambisiøst og blir veldig krevende, sier han diplomatisk.

Venstres finanstalsmann Abid Q. Raja er mer positiv:

– Jeg er helt sikker, ja overbevist, om at vi klarer å finne frem til en enighet. Vi har klart det de siste ti budsjettene vi har lagt bak oss. Vi «gutta» snakker samme språk og er trygge på hverandre, sier han.





Raja sier han har «sympati» for at KrF løfter frem økt barnetrygd for å bekjempe barnefattigdom.

– Barnetrygd har også vært tema hos Venstre, men vi har prioritert gratis kjernetid og andre tiltak, sier han.

– Ikke aktuelt å pøse inn nye oljekroner

At KrF vil finansiere med økte skatter, gjør ikke saken enklere. Både Asheim og Njåstad krever at nye tiltak må finansieres av kutt andre steder, krone for krone.

Å pøse inn nye, friske oljemilliarder på et statsbudsjett med en utgiftsramme 1350 milliarder kroner er ikke aktuelt, mener de.

– Like kjent som KrFs forslag er det at Frp vil redusere skatter og avgifter. Jeg har ikke oppfattet at noen snakket om å bruke mer oljepenger enn Regjeringen har foreslått. Mer på ett felt, må bety mindre på et annet, sier Njåstad.

– Økte skatter og avgifter sitter veldig langt inne for de tre regjeringspartiene. Påplussinger må dekkes inn av reduksjoner andre steder, sier Asheim.

– KrF har allerede fått mye gjennomslag

– Krone for krone?

– Det er utgangspunktet, ja. Vi kan ikke ta nye oljekroner inn i budsjettet. Vi vil også minne KrF om at de allerede har fått mye gjennomslag i statsbudsjettet, for eksempel på bistand. Det ble ikke laget i et politisk vakuum, sier Asheim.

Alt tyder nå på at regjeringspartiene ønsker å løfte de tyngste politiske og økonomiske forslagene fra KrF ut av budsjett- og inn i regjeringsforhandlingene.

Overfor Aftenposten pekes det fra sentrale kilder i regjeringspartiene på at det vil kreve tid å analysere alle konsekvenser av KrFs forslag opp mot dagens barne- og familiepolitikk. En eventuell milliardsatsing på barnefamilier må også avstemmes mot løftene i dagens regjeringsplattform og den nye – hvis KrF blir enig med Høyre, Frp og Venstre om å tre inn i Regjeringen.

– Dette er KrFs budsjett hvis de fikk bestemme helt alene, sier en sentral kilde i regjeringspartiene om KrFs budsjettforslag.