KrFs alternative budsjett: Øker skatter og avgifter med nesten ti milliarder



smp-stories-top-widget

Fredag formiddag la partileder Knut Arild Hareide og nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad frem KrFs alternative statsbudsjett for 2019.

KrFs konkrete prioriteringer er spesielt viktig i år, siden KrF snart starter sonderingene om å bli med i Solberg-regjeringen.



– Dette er KrFs budsjett. Det er gjenkjennelig, sier Hareide på spørsmål om muligheten for å bli enig med Frp.

– Vi kommer til å være den sosiale røsten på ikke-sosialistisk side hvis vi lykkes med regjeringsforhandlingene, sier Ropstad.

Økt barnetrygd er ett av de viktigste, og det absolutt mest kostbare, kravet.

En økning på 3,3 milliarder kroner skal gi norske familier 3200 kroner mer for hvert barn, 266 kroner pr. måned. Partiet legger opp til nær en dobling på tre år.

Prislappen er så høy at det garantert blir krevende budsjettforhandlinger med regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre. Særlig fordi KrF finansierer sine krav med økte skatter og avgifter i strid med regjeringspartienes prioriteringer.





Barnetrygden har ikke økt siden 1996 og er i dag på 970 kroner i måneden.

– Vi ønsker oss et historisk løft for barnetrygden, sier Ropstad, som mener dette er et «målrettet tiltak» som vil bidra til å redusere barnefattigdommen.

image

350-kronersgrensen viktig

På Aftenpostens spørsmål om hvilke skatte- og avgiftsforslag som har størst mulighet til å få flertall, svarer Ropstad:

– Vi kommer til å legge stort trykk på 350-kroners grensen. Det er viktig for å få inn penger og for rettferdigheten for norsk næringsliv.

I dag kan vi bestille varer fra utlandet med en verdi på under 350 kroner, inkludert frakt og forsikring, uten å betale toll og avgifter. Dette vil KrF endre, slik at det ikke er forskjell på å bestille varer fra utlandet og kjøpe dem i norske butikker.

Dette krever KrF:

  • Økt barnetrygd med 3200 kroner i året.
  • Engangsstønaden økes til 2G (192.000 kroner).
  • Fjerning av 350-kronersgrensen for momsfritak og moms fra første krone. Inntekt: 650 millioner kroner.
  • 400 millioner kroner til eldre og syke.
  • Øke pressestøtten med 15 millioner kroner.
  • Halvere taxfreekvoten for tobakk og reversere endringer i taxfreekvoten fra 2014.
  • 35 millioner kroner for å styrke tilskuddsordningen for sysselsettingen av sjøfolk.
  • 160 millioner kroner mer enn Regjeringen foreslår på å få flere ansatte i norske barnehager (barnehagenormen).
  • Far gis selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon. Pris: 200 millioner kroner.
  • Barnevernet gis ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere. Pris: 268 millioner kroner.
  • 1000 flere kvoteflyktninger til samlet 4000. Pris: 120 millioner kroner.
  • Øke bistanden med 500 millioner kroner.
image

Økt skatter og avgifter

For å finansiere alt KrF ønsker gjennomslag for i neste års budsjett, plusser KrF på en rekke skatter og avgifter som det vil bli vanskelig for Høyre, og ikke minst Frp, å akseptere.

  • KrF foreslår å øke trinnskatten, skatten på de høyeste inntektene, med drøyt fire milliarder kroner. En justering i utbytteskatten vil gi nesten 800 millioner kroner i inntekter.
  • Partiet øker også avgiftene på alkohol og tobakk og foreslår å reversere endringen i tax-free-ordningen fra 2014. Den gjorde det mulig å ta med mer alkohol om man ikke kjøper tobakk. KrF vil også halvere tobakkskvoten på taxfree. Alt i alt øker partiet avgiftene knyttet til alkohol og tobakk på rundt 1,4 milliarder kroner.
  • Partiet foreslår også å øke CO₂- og NOx-komponenten i engangsavgiften, drøyt 1,8 milliarder kroner i økte inntekter.
  • KrF vil øke flypassasjeravgiften på reiser ut av Europa, en ekstra inntekt på 125 millioner kroner.

Alt i alt foreslår KrF endringer som medfører en nettoøkning i skatter og avgifter på 9,98 milliarder kroner, sammenlignet med Regjeringens forslag.

Foreslår økt utbytte i statsbedrifter

For å finansiere dette, ønsker KrF økt utbytte i Avinor, Flytoget og i kapitalforvaltningsselskapet Argentum (eies av Næringsdepartementet). Dette bidrar med tilsammen drøyt 700 millioner kroner.

Partiet foreslår også et kutt i statlig finansiering av eldreomsorgen og kutt i den såkalte «ymseposten», med 600 millioner kroner. Dette er penger Regjeringen har satt av til å dekke ulike formål i året som kommer.

Konsulentbruk i staten vil også lide, 500 millioner kroner ønsker de bort fra denne posten.

Finansdebatten utsatt en uke

Finanskomiteen i Stortinget har frist til 27. november med å avgi sin innstilling, en uke utsatt. Finansdebatten blir holdt 3. desember.