Høie og Solberg påfører kvinner skam

Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) åpner for å forhandle om lovendringer i dagens abortlov. Det som diskuteres, er blant annet paragraf 2c, som gir rett til abort etter uke 12 dersom det påvises at fosteret har en alvorlig sykdom.

Retorikken de bruker i debatten, påfører kvinner skam fremfor å bestå av fakta. Tirsdag 23. oktober i BT sier Høie at han som homofil ville reagert dersom et «homogen» ble identifisert og lagt til grunn for å utføre abort. Han ender effektivt opp med å sidestille seksuell legning med alvorlig sykdom, og han trivialiserer valget om å ta abort.

Scenarioet han peker på, er urealistisk ettersom det ennå ikke er mulig å forutse homofili i et foster. Han forsøker på klumsete vis å antyde at praksisen 2c tillater, kan lede til et sorteringssamfunn.

Jeg er heller ikke for et sorteringssamfunn hvor uønskede sosiale egenskaper sorteres bort, men jeg ønsker å beholde paragraf 2c slik den lyder i dag. Årsaken er at paragrafen åpner for å abortere fostre med alvorlige sykdommer som vil kunne være en stor belastning på barnet, foreldrene og samfunnet.

Solberg sier at det ikke er ønskelig fra Høyres side å innskrenke kvinners frihet til å abortere fostre som inngår i paragraf 2c, men både hun og Høie mener en omformulering er nødvendig for å unngå diskriminerende formuleringer.

Hva oppfattes som diskriminerende med dagens lov?

Jeg antar at det vil kunne bli vanskeligere å få utført slike aborter hvis avgjørelsen er avhengig av en nemnds oppfatning av noe som i utgangspunktet er en vurdering som kvinnen allerede har tatt når nemnden behandler saken. Økt usikkerhet vil kunne forsterke stigmaet rundt avgjørelsen og resultere i ytterligere følelser av skam, stress og anger.

Abort er sterkt knyttet til ideologi, så motivet for å endre loven nå, er higen etter makt. Skal loven ta hensyn til at noen få mennesker føler seg krenket fremfor at flere hundre kvinner skal få frihet til å velge over sine egne liv?

For at kvinners posisjon skal styrkes i denne vanskelige situasjonen, må deres valg være tydelig støttet av loven. De må ikke stå i fare for å bli offer for en lov som rommer for individuelle tolkninger.